Verdensarven RørosMenneskene og gårdeneEn funksjonærgård - DirektørgårdenFolket i gården. Den formuende Catharina Borchgrevink

Folket i gården. Den formuende Catharina Borchgrevink

Leonard Christian Borchgrevink (1698-1772) kom til Røros som verksbetjent rundt 1720, siden ble han overstiger, probermester og marksjeider.

Astrid Nyhus og Amund Spangen

I over 50 år var han ansatt ved Røros Kobberverk, fra 1737 til 1772 som direktør. Etterfølgeren i direktørstillingen var Peder Hiort.

Leonard Christian Borchgrevink ble gift med Magdalene Brun, datter av organisten på Røros, Johannes Brun. Sammen fikk de 14 barn, men flere døde som små. Tre av sønnene deres studerte teologi og tjente som prester – en på Toten, den andre i Nord-Norge og den tredje i Danmark og på Ringerike.

Den nest eldste i verksdirektør Borchgrevink og hustrus store barneflokk var dattera Catharina. Hun var født i 1730 og døpt og konfirmert i ’gammelkjerka’ på Røros. Det nye kirkebygget, ”Bergstadens Ziir”, sto ferdig i 1784, og Catharina, som levde til 1804, fikk oppleve at nykirka ble innviet og tatt i bruk.

Catharina Borchgrevink var forlovet med Theodorus Mølmann (1725-1772) , sønn av en av verkets største partisipanter, Bernt Mølmann. Da Theodorus døde, arvet Catharina hele formuen hans. Familien Mølmann eide hus nr. 1 i enden av Bergmannsgata. Fra verkets tidligste periode er denne bygningen benevnt som ”Directeurens hus”.

Verksdirektør Borchgrevink eide en gård på samme eiendom som hus nr. 17 står i dag. Han kjøpte naboeiendommen i 1730. Jomfrun Carharina arvet begge eiendommene etter faren og satte opp nytt våningshus, en prangende bygning, der i 1780-åra.

Det er i jomfru Catharinas testamente og i arveskifteforretningen etter henne vi finner opplysningene som gir oss innblikk i et av de mest fornemme hus på Bergstaden. Av arveskifteforretningen, som ble påbegynt 10. januar 1805, går det fram at huset var svært godt utstyrt. Det er opplysninger om diverse arvesølv etter Mølmannsfamilien, et bibliotek taksert til 70 rdl. og om lintøy for hele 517 rdl.

Catharina Borchgrevink etterlot seg en samlet formue på 92535 riksdaler, etter datidens forhold et svært stort beløp. Testamentet hun satte opp er datert den 24. desember 1795. Som ”Executores Testamenti” pekte hun ut cansellieråd, sorenskriver i Strinda, Claus Koefoed og proviantskriveren ved Røros Kobberverk, Jens Andreas Heide. Registreringa av boet var et stort arbeid, ikke minst innkrevinga av alle utestående fordringer. Bare i 3 av regnskapsbøkene var det oppført 163 debitorer, og svært mange ansåes ”uerholdelige”. Jomfru Borchgrevink hadde lånt ut småbeløp til mange av bergalmuen uten pant i eiendommene deres. Hun sier i testamentet sitt at hun ikke har ønske om noen streng inndrivelse, men at alt skal foregå på en human måte.

Catharina Borchgrevink ga i testamentet penger til blant anna oppføring av to spesielle bygninger i Kjerkgata. Den ene er Det Finne Borchgrevinske Gravkapell og det andre er den gamle skolebygningen, Raukassen. Om den betydelige pengesummen som skulle gå til skolebygning, står det i testamentet: ”Til Røraas Skolevæsens Forbedring som bestandig har været et Formaal for mine Ønsker om at den her på Staden talrige tilvoxende Ungdom kunde nyde sand og grundig Religions Kundskab og Undervisning til Dyd og gode Handlinger har jeg bestemt at give 2000, Jeg skriver To Tusinde Rigsdaler …”  Bygningen skulle ”tjene dette Steds fattige Almues Børn til Huuslye ved nydende Undervisning i Christendom og Moralitet til efter deres Stand og Evne at blive gode Borgere i Staten …”  Det ble avsatt penger til drift av skolen og til å lønne en flink lærer. Skolehuset som Catharina Borchgrevink fikk bygd i 1799, kom senere til å romme allmueskolen, middelskolen og realskolen i over 150 år, helt til Røros kommunale høgre allmennskole flyttet derfra og inn i nye lokaler i 1952.

Ved flere anledninger fikk jomfru Borchgrevink besøk av høye herrer. I 1788 bodde kronprins Frederik, senere kong Frederik VI, hos henne under sitt besøk på Røros. Kronprinsen skjenket henne et mahogniskrin med te- og kaffe-servise i fint porselen. Overstiger og organist Mathias Volqvartz Brun var hennes morbror og biskop Johan Nordahl Brun var en av hennes fettere. Skolekassereren på Røros, proprietær Jens Finne, var svogeren hennes. Alle i disse to slektene på Røros ble bisatt i det Finne-Borchgrevinske gravkapell rett over for kirka. Også Catharine Borchgrevinks kiste er satt der.


Dette nettstedet er et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, Rørosmuseet og Røros folkebibliotek.
Røros kom på UNESCOs liste over Verdensarvsteder i 1980, se også Riksantikvaren.
Innholdet på nettstedet er beskyttet i henhold til opphavsrett. Bruk er ikke tillatt uten rettighetsklarering.
Finansiert av Kulturnett.no og Norges Forskningsråd ved Høykom.