Kirka

 Kirka fra 1784 ruver høyt over bergstaden. Foto: Amund Spangen
Kirka fra 1784 ruver høyt over bergstaden. Foto: Amund Spangen
Kirka tjente, på Røros som ellers, til å imøtekomme folks åndelige lengsler og behov for trøst under harde kår. Samtidig kan vi på Røros se uvanlig klart hvordan kirka hjalp til med å befeste de sosiale forskjellene og skape respekt for myndighetene.

Jarle Simensen

Dette var en statskirke, med kongen som øverste herre. Det monumentale kirkebygget i den nye kirka fra 1784, som kunne romme opp til 2000 personer, forteller om kombinasjonen av den verdslige og åndelige makt. Plasseringen av prekestolen høyt oppe på veggen over alteret viste prestens autoritet, og midt i mot, over inngangsdøra, var kongelosjen, smykket med kongens initialer. Religiøse symboler er det ikke mye av i Røros-kirka. Sitteplassene var fordelt etter rangstigen: de kondisjonerte i losjer med forheng langs veggene, allmuen på gulvet og på de store ’lemmene’ i to etasjer. Selv på kirkegården ble de sosiale forskjellene opprettholdt: de kondisjonerte på den nedre og allmuen på den øvre kirkegård. En presteenke fra Holtålen søkte og fikk på 1730-tallet et pensjonstillegg på ti riksdaler for at mannen hennes hadde overtalt bøndene til å kjøre da de truet med streik. En fremragende direktør som Peder Hiort på slutten av 1700-tallet fikk sitt eget gravkapell.

Bergverksbønnene skulle leses både morgen, middag og kveld. De mante til disiplin og underdanighet: ”Velsigne Verkets Participanter på Legem og Siæl, Regjere o Gud stedse vores Participanter og give dennem modige Hjerter Midler til dette Verk fremdeles at bruge”. Så er det bønnen ”Tilfreds med sin stand”: ” Med Visdom har du tildelt Høye og Lave , Rige og Fattige deres Møie og deres Byrder. I sit Ansigts Sved skal Menneskene øde sit Brød”. Og endelig bønnen på lønningsdagen: ”Så lader vore Hjerter dermed være tilfredse og fornøide. Dette er jo også kun den ytre Løn… Lad os først smykke Siælen førend vi skue efter Jordens Løn og Jordens Gods”.

Men den politiske demokratiseringen på 1800-tallet fikk også virkning for kirka.
Prester ble aktive i de valgte kommunestyrene etter 1837. De arbeidet for bedre skole og støttet opp om det frivillige foreningsarbeidet da dette fikk sitt gjennombrudd på slutten av 1800-tallet. Slik kunne den moderne kirka bidra til å styrke den lokale selvbevisstheten og den offensive holdningen overfor staten, til forskjell fra eneveldets tid.


Dette nettstedet er et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, Rørosmuseet og Røros folkebibliotek.
Røros kom på UNESCOs liste over Verdensarvsteder i 1980, se også Riksantikvaren.
Innholdet på nettstedet er beskyttet i henhold til opphavsrett. Bruk er ikke tillatt uten rettighetsklarering.
Finansiert av Kulturnett.no og Norges Forskningsråd ved Høykom.