Verdensarven RørosVernearbeidetBygningsvernet

Bygningsvernet

Det var koppermalmen som var den direkte årsaken til at det ble anlagt en by på Rørosvidda. Rundt smeltehytta, om lag ei mils vei fra malmfeltet, reiste nybyggerne gårdene sine på begge sider av Hitterelva, elva som skaffa vasskraft til smelteverket.

Amund Spangen

Geografiske og klimatiske forhold og de spesielle produksjonsmessige og sosiale forholda ved bergverket ga bebyggelsen ei helt egenarta form.

I dag har Kobberverket ikke lenger den næringsmessig viktige plassen som i det gamle gruvesamfunnet. Smeltehytta, som helt sia byen ble anlagt var den viktigste arbeidsplassen i sjølve bergstaden, ble nedlagt etter en brann i 1953. Etter det hadde Kobberverket stort sett bare administrasjonen sin tilbake i byen. I 1977, etter mer enn 330 års drift, stansa den siste gruva. I løpet av noen ti-år rundt midten av 1900-tallet la også innbyggerne ned gårdsbruka sine.

Om gruvedrifta ikke lenger har noen betydning, lever bergstaden fortsatt. Industri og handels- og servicenæringer gir i dag levebrød for vel 3000 innbyggere, og det gamle bygningsmiljøet virker som ei fin og brukbar ramme om de nye funksjonene.

Mesteparten av den eldre bebyggelsen skriver seg fra 17- og 1800-åra, og representerer store kulturhistoriske og antikvariske verdier. Røros og det omliggende kulturlandskapet er et historisk dokument over industrivirksomhet og jordbruk på fjellvidda. Bevisstheten om dette gjorde at vernearbeidet tidlig kom i gang for å ta vare på bergstaden, et arbeid som har blitt stadig viktigere etter som mange hus har mista funksjonen de en gang hadde og står i fare for å forfalle og bli borte. Bygninger og hele gårdsanlegg er satt i stand og redda for framtida, først og fremst takket være faglig hjelp og økonomisk støtte gjennom Riksantikvaren.

I 1920 ble bygningsfredningsloven vedtatt. Den gjorde det mulig å sikre kulturminner på stedet. Fra 1920-åra og fram til i dag er ca. 100 hus i Røros bergstad blitt freda, blant andre husa i Rasmusgården. Bergstaden kom i 1981 med på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Hele bergstaden er verna, og ca. 400 trehus ligger innafor vernesona.


Dette nettstedet er et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, Rørosmuseet og Røros folkebibliotek.
Røros kom på UNESCOs liste over Verdensarvsteder i 1980, se også Riksantikvaren.
Innholdet på nettstedet er beskyttet i henhold til opphavsrett. Bruk er ikke tillatt uten rettighetsklarering.
Finansiert av Kulturnett.no og Norges Forskningsråd ved Høykom.